Lurer du på hvorfor Apple ikke lanserer en fullverdig mediesenter-Mac? Her er den mest sannsynlige forklaringen.

Tidligere i uken lanserte Apple nye produkter, deriblant de første Intel-baserte utgavene av vesle, stuevennlige Mac mini. Mer tilpasset stuebruk og mediastreaming enn forgjengeren, men heller ikke denne gang med den etterlengtede harddisk- eller DVD-opptakeren som kunne gjort den til en reell konkurrent til Windows-verdenens Media Center-PCer. Jeg har tidligere blogget om hvor bra et slikt produkt hadde vært for Apple, men av en eller annen grunn kvier selskapet seg.

Spør man Apple, kommer selskapet med  mumbo-jumbo som at det ville gjøre produktet for komplisert.

Sannheten er selvsagt en annen.

I går kunne Apple Insider melde at Apple etter alt å dømme driver research før lanseringen av en abonnementstjeneste for nedlasting av spillefilm via iTunes. At en slik tjeneste er på vei, har både jeg og andre skrevet mye om tidligere. Men nå er det altså ting som tyder på at det nærmer seg, og da blir det plutselig  litt enklere å finne en sannsynlig forklaring på hvorfor Apple venter med en fullverdig mediesenter-Mac:

Film- og TV-bransjen er ikke så veldig glad i harddiskopptakere. Og hvis Steve Jobs (som nå selv er største private aksjonær i et større filmselskap) er midt i forhandlingene med filmselskapene om en abonnementstjeneste, er det siste han trenger å lansere et produkt Hollywood-mogulene misliker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Google er som kjent ute etter å ta over verden bit for bit, skjermbilde for skjermbilde. Regn med å se Google-kalenderen CL2 på en PC-skjerm nær deg om ikke så lenge.

Det har vært spekulert i muligheten for en Google-kalender i minst et år, men en nysgjerrigper ved navn Paul Stone ser ut til å ha snublet over litt mer konkrete indisier på at noe er på gang. Ved å snoke i kildekoden til Gmail fant han referanser til noe som kalles Google Links og kalenderen Google CL2 – «A calendar for you and the world».

Han fant også fram til en side med referanser til CL2:

Noen offisiell Google kommentar til det som kan være en aldri så liten Outlook-killer foreligger (som vanlig) ikke. Informasjonen bør derfor tas med en klype salt. Den som venter, får se…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Første runde i kampen om det norske søkemarkedet gikk til Sesam og Schibsted.

i går kom nyheten om at søkeselskapet Findexa legger ned søkemotoren Yelo nesten før den kom i gang, etter å ha brukt 20 millioner siden lanseringen. Samtidig faser Eniro, som nylig kjøpte Findexa, ut sin egen søkeside Eniro.no. Nå satser den sammenslåtte søkegiganten på å gjenopplive det gamle, gode merkenavnet Kvasir.

Det ville være feil å si at jeg er overrasket.

«Basert på et raskt førsteinntrykk av Sesam, må det være lov å si at både Yelo og Eniro trenger å skjerpe seg.», blogget jeg da den nye søkemotoren til Schibsted Søk ble lansert i november i fjor.

Og for noen uker siden skrev jeg at det mest solide merkenavnet på søk i Norge, Kvasir, er på ville veier med sin lite brukervennlige (og bortimot uhederlige) praksis med å plassere betalte søkeresultater foran frie søkeresultater.

Tl tross for en utrolig lite sjarmerende reklamekampanje, ser det dermed ut til at det er Sesam som har stukket av med første runde i kampen om nordmennes søkevaner og det lukrative annonsemarkedet som følger med.

Rett og slett fordi Sesam har den beste norske søketjenesten.

Når Eniro/Findexa nå satser alt på å konkurrere ut Sesam med Kvasir, vil selskapet gjøre lurt i å slutte med den lite brukervennlige jakten på annonsekroner som preger tjensten i dag. Å lure brukerne til å tro at betale oppføringer er frie søkeresultater, er ikke måten å bli markedsleder på.

Her er er det lærdom å hente, ikke minst fra Google. Verdens mest lønnsomme og populære søketjeneste er nettopp det fordi annonsene ikke står i veien for brukernes opplevelse av tjenesten.  Selskapets adminstrerende direktør Erik Schmidt har da også uttalt at Googles fremste mål er å skape langsiktig verdi for brukene, ikke for aksjonærene.

Det er egentlig ganske enkelt. Setter du brukeren i fokus, kommer inntektene etter. Setter du inntektene foran brukeropplevelsen, går brukerne et annet sted.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Måten vi mennesker snakker med datamaskiner på har vært grunnleggende uforandret siden Apple lanserte det grafiske brukergrensesnittet på 1980-tallet. Men snart kan det være revolusjon på gang.

Så du Steven Spielbergs film Minority Report med Tom Cruise i hovedrollen? I flere scener i filmen betjener John Anderton (Cruise) en kompleks datamaskin med en slags holografisk skjerm, der objekter flyttes og manipuleres ved hjelp av håndbevegelser i lufta.

Nå kan et brukergrensenitt med flere likheter med Spielbergs fremtidsvisjon være like om hjørnet. En gruppe forskerer ved New York University (NYU) har utviklet et grensesnitt for berøringsskjermer som blant annet lar brukerne manipulerere flere objekter samtidig. De kaller det Multi-Touch Interaction Research.

Du skjønner ikke helt hvor spennende teknologien til forskerne på NYU er før du ser en video av forsøkene med det nye grensesnittet (videoen ligger også hos NYU, men de sliter med kapasiteten). Særlig litt ut i filmsnutten ser du hva dette kan bety for ditt og mitt daglige liv foran datamaskinen.

OK, systemet bruker ikke holografi og andre trylletriks. Men selv med en mer konvensjonell (alt er relativt) berøringsskjerm, er dette uhyre fascinerende teknologi. Systemet kjører på Mac OSX, og enkelte setter forskningen i forbindelse med en serie patenter Apple har sikret seg for bruk av berøringsskjermer.

Hvorfor dette er så stort?

Jo. Datamaskinenes brukergrensnitt har grunnleggende sett vært det samme siden Apple lanserte det grafiske brukergrensenittet med mapper, skrivebordsmetafor og pek-og-klikk-funksjonalitet på de første Macintosh-maskinene på første halvdel av 1980-tallet.

Apples løsning var igjen basert på arbeid gjort ved Xerox Palo Alto Research Center på 1970-tallet. Etterhvert kom Windows, nye versjoner av Mac OS, og en rekke andre forsøk i samme gate. Men alt var basert på samme grunnidé. Med andre ord betjener vi dagens datamaskiner med et grensenitt som har vært grunnleggende uforandret i omlag 30 år. Det er blitt raskere, smartere og penere å se på – men måten vi snakker med datamaskinen på er den samme.

Fremtidens datamaskiner trenger et mer brukervennlig, intuitivt og fleksibelt brukergrensenitt. Svaret kan ligge i arbeidet til forskerne ved NYU.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag overrasket Sony Ericsson på GSM-messa i Barcelona med å lansere en versting av en musikkmobil. Stor berøringsskjerm, slank, lekker, 3G, 4 gigabyte flashminne: W950i er seriøse saker – og på sikt er kanskje musikktelefoner som denne den største trusselen mot iPodens hegemoni.

Mange vil nok tenke på andre produsenter av mp3-spillere, som Rio og Creative, som Apples største utfordrere i markedet for musikkspillere. Man skal heller ikke glemme minneprodusenten Sandisk, som faktisk i all stillhet har inntatt andreplassen i markedet foran sine mer profilerte asiatiske konkurrenter.

Men var jeg Steve Jobs, ville jeg bekymret meg minst like mye for det Sony Ericsson holder på med.

Mens Sonys rene musikkspillere med Walkman-logo på etter min oppfatning ikke har vært spesielt vellykkede, treffer Sony Ericsson blink hver gang med Walkmantelefonene sine. Og ettersom alle må ha en mobiltelefon, er logikken i dette ganske enkel:

Hvis du kan få en musikkmobil som er så bra at du strengt tatt ikke trenger en iPod, vil du da drasse rundt på begge?

Det skal nok en del til før en telefon danker min nano ut av lomma. Og hvor bra W950i er, gjenstår selvsagt å se. Den lanseres ikke før i tredje kvartal i år. Men det lukter «må ha» lang vei. Og i mellomtiden kommer Bluetooth-stereoørepluggene HBH-DS970 og Walkmantelefonen W810i – heller ikke det produkter Steve Jobs burde kimse av.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommer den neste iPoden med berøringsfølsom fullskjerm?

Nettet svirrer av ubekreftede rykter om neste generasjon iPod. I følge ryktenettstedet Think Secret, som har så gode kilder i Apple at selskapet i januar i fjor gikk til sak mot grunnlegger  Ryan Katz, vil den neste iPoden ha en 3,5-tommers berøringsskjerm med et «virtuelt scrollehjul» i stedet for den mekaniske løsningen på dagens modeller. Skjermen fyller hele forsiden av spilleren, og kan brukes både horsiontalt (til video) og vertikalt som i dag (til musikk).

Think Secret skriver også at det er denne versjonen av iPod som blir den første seriøse videospilleren fra Apple, i motsetning til dagens modell som «kan spille video» men primært er en musikkspiller.

Lanseringsdato? En gang i løpet av våren, sannsynligvis. Kanskje den 1. april – på Apples 30-årsdag? Hvis det da ikke er aprilsnarr alt sammen…

Apple selv kommenterer som vanlig ikke noe som helst.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Blueye  gjør ørepluggene til mp3-spilleren din til et Bluetooth handsfreesett, og lar deg bruke både mobil og mp3-spiller samtidig.

Siste generasjon musikkmobiler begynne å bli så bra at de er seriøse alternativer til å drasse rundt på både mp3-spiller og telefon. Men hvis du fortsatt foretrekker å spille musikken din fra en iPod eller annen mp3-spiller, har du et problem når mobilen ringer.

Mest sannsynlig: Du hører den ikke i det hele tatt.

Hvis du likevel hører den, blir det en masse styr: Ut med ørepluggene fra musikkspilleren, sette spilleren på pause, finne hvilken lomme eller veske mobilen ligger i, eventuelt fiske fram og knytte opp vasene på handsfree-ledning eller lokalisere bluetooth-handsfree duppeditt, plugge denne i øret, og så svare på telefonen – helst før vedkommende i den andre enden har lagt på eller er viderekoblet til mobilsvar.

Det er her Blueeye kommer inn.

Den lille  «pucken» har innebygget mikrofon og snakker trådløst med mobilen din via Bluetooth, samtidig som du kobler den mellom en iPod eller annen mp3-spiller og dennes øreplugger eller hodetelefoner. Når telefonen ringer, dempes musikken fra mp3-spilleren automatisk og du kan svare på telefonen med stemmestyring eller ved å trykke på en knapp. Når samtalen avsluttes, kommer musikken automatisk på igjen.

Jeg har skrevet om en tilsvarende og noen hakk mer fancy løsning i papir-VG tidligere: Plantronics Pulsar 590A er en Bluetooth-hodeltelefon med god lyd og innebygget mikrofon som snakker direkte med mobilen, samtidig som du hører på musikk via en Bluetooth-«puck» koblet  til hodeltelefonutgangen på PCen eller mp3-spilleren.

Så lurer du kanskje på hvorfor ikke en musikkmobil kan streame musikk direkte til Bluetooth-hodetelefoner eller øreplugger via disse dingsene? Det er fordi de færreste av dagens musikkmobiler støtter direkte streaming av stereolyd via Bluetooth. Dette kommer på neste generasjon musikkmobiler med Bluetooth 1.2, som støtter noe som kalles Advanced Audio Distribution Profile (A2DP).

Og da lever iPoden virkelig farlig.

(Via Cult of Mac.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjøpte Disney i virkeligheten animasjonsstudioet Pixar for å sikre seg Steve Jobs?

Det meste som har vært skrevet om Disneys oppkjøp av animasjonsstudioet Pixar ( «Toy Story», «Monsterbedriften», «Oppdrag Nemo», «De Utrolige» etc.), har fokusert på at Disney gjennom oppkjøpet sikrer seg kontroll over et animasjonsselskap som besitter en kreativtiet og en teknologi Disney selv har manglet i mange år. Med på lasset har Disney fått Pixar-styreformann og Apple-sjef Steve Jobs, som nå blir styremedlem i Disney – og en av verdens rikeste menn.

Men kan det tenkes at det ikke var Pixar Disney var ute etter, men Steve Jobs? Den respekterte amerikanske teknologikommentatoren Robert X. Cringely tror det.

Cringely liker ikke Jobs, som han tidligere har kalt en sosiopat. Men han skriver at ingen andre industriledere er i nærheten av Jobs’ forståelse av sammensmeltingen mellom informasjonsteknologi og kulturindustri. Jobs er også suverent best på omsette denne forståelsen i rimelige, gode produkter. Og i motetning til sine konkurrenter, forstår han hva brukerne – du og jeg – vil ha. Cringely slår rett og slett fast at Jobs vil være suveren konge på haugen når musikk- og filmindustrien smelter sammen med den nye, nettbaserte økonomien.

Han sparer ikke på kruttet, heller:

«This will be Steve Jobs’s world and we’ll all just be visitors.»

Som kommentator har Cringely en tendens til å overdrive en smule. Men han har usedvanlig god teft. Nylig siterte jeg en annen teknologikommentator, Mac-skribenten Leander Kahney, som mente at Jobs ikke har gjort seg fortjent til  rockestjerne-statusen, fordi han er grådig og egoistisk. Hva tror du om Steve Jobs som «king of the world»?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva er det de holder på med i Norges eldste og mest brukte søketjeneste, Kvasir?

Et søkeselskap som i fullt alvor mener det er brukervennlig å plassere betalte oppføringer foran uavhengige søkeresultater, er på ville veier.

Hvis du søker på Italia hos Kvasir, kommer ikke en offisiell informasjonsside eller Wikipedias Italia-wiki på toppen av listen over søkeresultater. Nei, på topp kommer Dan Center, et firma som driver med utleie av feriehus – blant annet i Italia. Scroller du et par skjermhøyder nedover finner du riktignok Wikipedia-artikkelen under "frie søk", men da har du først vært gjennom en mengde betalte oppføringer under den ikke spesielt godt synlige overskriften «firmasøk». For mange brukere vil trolig de betalte oppføringene oppfattes som vanlige, uavhengige søkeresultater – og slik sett er løsningen helt på grensen til uhederlig.

Forrige lørdag skrev min gamle kollega Tellef Øgrim, teknoskribent for Dagens Næringsliv og en mann med mange talenter, en kommentarartikkel der han påpekte Kvasirs lite brukervennlige praksis. Artikkelen er dessverre ikke er tilgjengelig på nett. Det er heller ikke svaret fra Gurli Høeg Ulverud, informasjonssjef i Eniro Norge, som står bak Kvasir. Men innlegget (som står på side 50 i dagens DN) er fascinerende lesning. Høeg Ulverud bruker søkeordet Portugal som eksempel, og skriver blant annet:

«De syv øverste treffene er betalt av annonsører som tilbyr reiser til Portugal. Årsaken til at de er listet opp på denne måten, er at vi i Eniro mener dette gir det mest relevante treffet for en som søker på ordet «Portugal».

Er det mulig?

Ja, det er det. I Eniro jobber det folk som i fullt alvor mener at Ticket reisebyrå er det mest relevante treffet for norske nettbrukere på søkeordet «Portugal», og at et dansk utleiefirma er det mest relevante treffet på «Italia».

«Etter ti år med drift av den største norske søketjenesten, kjenner vi nettbrukerne», skriver Høeg Ulverud.

Nei dere gjør ikke det, Høeg Ulverud. Norske nettbrukere er ikke per definisjon ute på shopping hver gang de gjør et søk.

Eniro viser til en undersøkelse der 67 prosent av de spurte svarte at de brukte Kvasir og Eniro.no hovedsaklig til å finne informasjon om varer og tjenester. Men hva beviser egentlig det – annet enn at Kvasir oppfattes som en søketjeneste for kommersielle firmasøk, snarere enn som en generell søkemotor?

Da Google i sin tid lanserte sin annonsemodell, med en smal spalte med annonser styrt av brukerens søkeord plassert til høyre for av de frie søkeresultatene, fikk selskapet mye kritikk for å være for kommersielle. I dag har de fleste  akseptert Google-modellen, ikke minst fordi de betalte resultatene er diskret plassert og tydelig merket og adskilt fra selve søkereultatet. Hos norske Google tøyer man dette prinsippet gjennom å plassere et par betalte søkeresultater markert med lyseblå bakgrunn øverst i hovedfeltet for søkeresultater. Uklokt etter min  oppfatning, men for brukeren er de uavhengige søkereultatene likevel lett  tilgjengelige – nesten der de skal være.  Hos nykommeren Sesam er firmasøkene tilgjengelige under en egen lenke – plassert under det mest relevante frie søkeresultatet.

Søk er big bisniss. I Dagens IT uttaler forsker og analytiker Susan Feldman at det rene søkemarkedet kan vokse fra dagens nivå på en snau milliard dollar til 25-30 milliarder dollar.

Skal Eniro sikre seg sin del av den kaka, bør selskap enten kommunisere tydelig at det driver en firmakatalog og ikke en generell søketjeneste, eller slutte å undervurdere brukerne og tilby dem et søkeprodukt  basert på det som ettterhvert begynner å bli ganske universelt aksepterte kvalitetskriterier. Kampen om det norske søkemarkedet er knallhard, og med dagens kurs fortjener ikke Kvasir å være Norges best besøkte søketjeneste særlig lenge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Motorola lanserer ny iTunes-telefon – med samme grunnleggende mangel  som den forrige.

Da Motorola lanserte den første ROKR-telefonen med innebygget iTunes-programvare, vendte de fleste tommelen ned. Telefonen hadde bare plass til hundre sanger, og var ellers relativt uinteressant  som telefon betraktet. Designmessig var den en gedigen nedtur for alle som hadde ventet og håpet på en Apple-designet telefon, og funksjonelt ble den slått ned i støvlene på de aller fleste områder – bortsett fra iTunes-integrasjonen – av Sony Ericssons Walkman-telefon W800i.

Nå prøver Motorola igjen, med oppfølgeren SLVR. Den er foreløpig bare tilgjengelig for Cingular-kunder i USA, så jeg har ikke hatt anledning til å se nærmere på den. Men det trenger jeg heller ikke for å kunne berette om en ganske grunnleggende mangel.Den er riktig nok  slankere, mer elegant og med bedre spesifikasjoner på en del områder, men spesifikasjonene på SLVR som musikktelefon er så sørgelig lesning at konklusjonen må være at Motorola har skutt bom enda en gang.

Også denne telefonen støtter nemlig bare import av maskimalt 100 sanger. Den er utstyrt med et 512 mb minnekort, men maks antall låter som kan lastes inn er og blir 100. Det er selvsagt for dårlig når den markedsføres som musikktelefon, og konkurrentene lar deg fylle minnekort på flere gigabyte med musikk.

Trolig er det Apple selv som forlanger at det legges begrensninger på musikkapasiteten, for at telefonen ikke skal konkurrere for direkte med iPod. Slik sett må samarbeidet med Apple værte en ganske blandet velsignelse for Motorola: De har de eneste telefonene med offisiell iTunes-integrasjon, men det er knapt plass til musikk på dem.

En mulig forklaring kan selvsagt være at det er noe i ryktene om at Apple snart kommer med en egen telefon. I går sirkulerte et bilde av en mobiltelefon med et angivelig SIM-kort fra Apple på nettet. Mye tyder riktig nok på at bildet (eller kortet) kan være en forfalskning, men lanseringen av Motorolas SLVR gjør defintivt ikke ideen om en egen Apple-telefon mindre interessant.

Særlig hvis den har plass til mer enn hundre sanger.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende