I natt ble Sesam, den nye søketjenesten til Schibsted Søk, lansert. Dermed braker krigen om det norske søkemarkedet løs for alvor. Men hva er det egentlig som gjør en søketjeneste til en vinner?

Sesam skal ikke bare konkurrere med markedslederen Google, som i dag har 80 prosent av norske søk. Google har gjort «googling» til et verb, og er i ferd med å forme verden i sitt amerikaniserte bilde gjennom en søketeknologi som automatisk rangerer amerikanske informasjonskilder som de mest relevante.  Sesam skal også konkurrere med andre norske og internasjonale søketilbud som  Yelo, Eniro, Yahoo!, MSN – med flere.

La oss ta en rask titt på Sesam med utgangspunkt i det jeg mener er tre viktige suksesskriterier:

1. Brukeropplevelse

I motsetning til enkelte andre  store satsinger i det norske markedet. ser Sesam ut som en søkemotor. Det er en god start. Første bud når du skal designe en søketjeneste folk vil bruke, er å sette søket utvetydig i sentrum.

Designmessig er Sesam enkel og grei, skjønt plassen som brukes på lenker og informasjon rundt søkefeltet kunne vært strammet inn. At Sesam tilbyr  dedikerte søk etter nyheter, personer, bedrifter og bilder, er bra, men flere av konkurrentene har liknenede tilbud.

Den perfekte søkemotoren for meg er en jeg ikke trenger å oppsøke i det hele tatt. Google-søkevinduet som er bygget inn oppe til høyre i nettleserne jeg bruker, har gjort meg til en lojal googler. Skal Sesam ha meg som fast bruker, må den tilby noe tilsvarende.

2. Kvalitet på søket

Jeg har verken mulighet eller kompetanse til å måle kvaliteten på søkeresultatene til Sesam opp mot andre søkemotorer på en faglig holdbar måte. Det har derimot internettforsker Gisle Hannemyr, som har testet Sesam for VG. Hannemyr har bare hatt tilgang til en testversjon, og er forsiktig med konklusjonene. Men han slår fast at det er et godt stykke igjen til Sesam kan konkurrere med Google på dekningsgrad – altså hva den finner. På internasjonale søk har Sesam bare 1,5 prosent av Googles dekning, og selv i Norge har Sesam bare 10 til 30 prosent av Googles dekning. Men på ett område mener han Sesam er suveren: Søk i norske nyheter.

Jeg deler ellers Hannemyrs oppfatning av  Sesam som en «tydelig, ordentlig søkemotor som er enkel å bruke». Men, legger han til, «for mer avanserte søk er den vanskeligere å bruke».

Her kan det sies mye, men jeg tror det koker ned til én ting: Den søkemotoren som skal komme ut som vinner blant de norske, må oppleves som best – det vil si bedre enn Google – på søk i norske nettsider. Så enkelt, og så vanskelig.

3. Merkevarebygging

Schibsted Søk vil bruke 60 millioner kroner på markedsføring av Sesam innen utgangen av 2006. Det er veldig mye penger. Hva Findexa, selskapet bak Yelo, akterr å bruke, vet jeg ikke. Men etter at søket deres ble lansert for snart to uker siden, har jeg verken lest om det, sett annonser for det, eller brukt det. Det kan umulig være et godt tegn, skjønt det er selvsagt alt for tidlig å trekke konklusjoner.

Å slå gigantbedrifter som Google og Yahoo! på ren kvalitet, kan synes umulig. Skal man likevel lykkes med å ta markedsandeler, må man synes. Summen av opplevd kvalitet og synlighet blir en kritisk suksessfaktor. Da kan markedsbudsjett og stayerevne bli avgjørende.

Det er alt for tidlig å utrope vinnere og tapere i det norske søkemarkedet. Men én ting tror jeg er ganske sikkert. Det er i lengden bare plass til én generell norsk søkemotor i det norske markedet ved siden av Google og de andre internasjonale. I høyden to. All erfaring viser at det ikke er plass til særlig mange merkevarer innenfor hvert markedssegment  på Internett. Se på Amazon. Se på eBay. Se på MSN. Se på Google. Og for den saks skyld på  ABC Startsiden.

Det er som sagt for tidlig for konklusjoner. Men basert på et raskt førsteinntrykk av Sesam, må det være lov å si at både Yelo og Eniro trenger å skjerpe seg.

Hva tror du? Noen favoritter blant søkemotorene?

Oppdatert: Eirik Newth blogger også Sesam. Newth er stolt av sine høye Googlerangering, og er skuffet over at han ikke kommer like høyt i et søk på Sesam. Hvis det kan være noen trøst, kom jeg jeg så langt bak med et søk på «Jan» at jeg ikke gadd å telle, engang.. Å komme øverst i et søk på Omdahl er strengt tatt ikke særlig imponerende. (Særlig ikke når det som kommer på topp er en av de få sure anmeldelsene av boka jeg skrev om a-ha. Skal du først lese en anmeldelse av den, vil jeg heller foreslå denne fra Dagbladet….)

Ellers morosomt å merke seg at Google tydeligvis tar konkurransen på alvor. Plutselig blir jeg sendt videre til norske Google selv om jeg skriver inn adressen til den amerikanske….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende