Google er som kjent ute etter å ta over verden bit for bit, skjermbilde for skjermbilde. Regn med å se Google-kalenderen CL2 på en PC-skjerm nær deg om ikke så lenge.

Det har vært spekulert i muligheten for en Google-kalender i minst et år, men en nysgjerrigper ved navn Paul Stone ser ut til å ha snublet over litt mer konkrete indisier på at noe er på gang. Ved å snoke i kildekoden til Gmail fant han referanser til noe som kalles Google Links og kalenderen Google CL2 – «A calendar for you and the world».

Han fant også fram til en side med referanser til CL2:

Noen offisiell Google kommentar til det som kan være en aldri så liten Outlook-killer foreligger (som vanlig) ikke. Informasjonen bør derfor tas med en klype salt. Den som venter, får se…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I natt ble Sesam, den nye søketjenesten til Schibsted Søk, lansert. Dermed braker krigen om det norske søkemarkedet løs for alvor. Men hva er det egentlig som gjør en søketjeneste til en vinner?

Sesam skal ikke bare konkurrere med markedslederen Google, som i dag har 80 prosent av norske søk. Google har gjort «googling» til et verb, og er i ferd med å forme verden i sitt amerikaniserte bilde gjennom en søketeknologi som automatisk rangerer amerikanske informasjonskilder som de mest relevante.  Sesam skal også konkurrere med andre norske og internasjonale søketilbud som  Yelo, Eniro, Yahoo!, MSN – med flere.

La oss ta en rask titt på Sesam med utgangspunkt i det jeg mener er tre viktige suksesskriterier:

1. Brukeropplevelse

I motsetning til enkelte andre  store satsinger i det norske markedet. ser Sesam ut som en søkemotor. Det er en god start. Første bud når du skal designe en søketjeneste folk vil bruke, er å sette søket utvetydig i sentrum.

Designmessig er Sesam enkel og grei, skjønt plassen som brukes på lenker og informasjon rundt søkefeltet kunne vært strammet inn. At Sesam tilbyr  dedikerte søk etter nyheter, personer, bedrifter og bilder, er bra, men flere av konkurrentene har liknenede tilbud.

Den perfekte søkemotoren for meg er en jeg ikke trenger å oppsøke i det hele tatt. Google-søkevinduet som er bygget inn oppe til høyre i nettleserne jeg bruker, har gjort meg til en lojal googler. Skal Sesam ha meg som fast bruker, må den tilby noe tilsvarende.

2. Kvalitet på søket

Jeg har verken mulighet eller kompetanse til å måle kvaliteten på søkeresultatene til Sesam opp mot andre søkemotorer på en faglig holdbar måte. Det har derimot internettforsker Gisle Hannemyr, som har testet Sesam for VG. Hannemyr har bare hatt tilgang til en testversjon, og er forsiktig med konklusjonene. Men han slår fast at det er et godt stykke igjen til Sesam kan konkurrere med Google på dekningsgrad – altså hva den finner. På internasjonale søk har Sesam bare 1,5 prosent av Googles dekning, og selv i Norge har Sesam bare 10 til 30 prosent av Googles dekning. Men på ett område mener han Sesam er suveren: Søk i norske nyheter.

Jeg deler ellers Hannemyrs oppfatning av  Sesam som en «tydelig, ordentlig søkemotor som er enkel å bruke». Men, legger han til, «for mer avanserte søk er den vanskeligere å bruke».

Her kan det sies mye, men jeg tror det koker ned til én ting: Den søkemotoren som skal komme ut som vinner blant de norske, må oppleves som best – det vil si bedre enn Google – på søk i norske nettsider. Så enkelt, og så vanskelig.

3. Merkevarebygging

Schibsted Søk vil bruke 60 millioner kroner på markedsføring av Sesam innen utgangen av 2006. Det er veldig mye penger. Hva Findexa, selskapet bak Yelo, akterr å bruke, vet jeg ikke. Men etter at søket deres ble lansert for snart to uker siden, har jeg verken lest om det, sett annonser for det, eller brukt det. Det kan umulig være et godt tegn, skjønt det er selvsagt alt for tidlig å trekke konklusjoner.

Å slå gigantbedrifter som Google og Yahoo! på ren kvalitet, kan synes umulig. Skal man likevel lykkes med å ta markedsandeler, må man synes. Summen av opplevd kvalitet og synlighet blir en kritisk suksessfaktor. Da kan markedsbudsjett og stayerevne bli avgjørende.

Det er alt for tidlig å utrope vinnere og tapere i det norske søkemarkedet. Men én ting tror jeg er ganske sikkert. Det er i lengden bare plass til én generell norsk søkemotor i det norske markedet ved siden av Google og de andre internasjonale. I høyden to. All erfaring viser at det ikke er plass til særlig mange merkevarer innenfor hvert markedssegment  på Internett. Se på Amazon. Se på eBay. Se på MSN. Se på Google. Og for den saks skyld på  ABC Startsiden.

Det er som sagt for tidlig for konklusjoner. Men basert på et raskt førsteinntrykk av Sesam, må det være lov å si at både Yelo og Eniro trenger å skjerpe seg.

Hva tror du? Noen favoritter blant søkemotorene?

Oppdatert: Eirik Newth blogger også Sesam. Newth er stolt av sine høye Googlerangering, og er skuffet over at han ikke kommer like høyt i et søk på Sesam. Hvis det kan være noen trøst, kom jeg jeg så langt bak med et søk på «Jan» at jeg ikke gadd å telle, engang.. Å komme øverst i et søk på Omdahl er strengt tatt ikke særlig imponerende. (Særlig ikke når det som kommer på topp er en av de få sure anmeldelsene av boka jeg skrev om a-ha. Skal du først lese en anmeldelse av den, vil jeg heller foreslå denne fra Dagbladet….)

Ellers morosomt å merke seg at Google tydeligvis tar konkurransen på alvor. Plutselig blir jeg sendt videre til norske Google selv om jeg skriver inn adressen til den amerikanske….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har vært kjent en stund at Google har storstilte planer om å digitalisere verdenslittteraturen, dvs. scanne inn og gjøre alle bøker som er utgitt på planeten søkbare på web gjennom Google Print. Da burde det ikke komme som noen overraskelse at dette også omfatter norske bøker, men i dag skriver Dagens Næringsliv at Erlend Loes «Naiv. Super.» i engelsk utgave er først ute.

Jeg har selv skrevet noen bøker, og som forfatter er jeg litt usikker på hva jeg skal mene om Googles prosjekt. Google sier, så vidt jeg har forstått dem, at bare bøker der opphavsretten er gått ut på dato (en idé de har hentet fra Gutenberg-prosjektet, som har eksistert helt siden 1971) skal legges ut i sin helhet. Resten av verdenslitteraturen skal være søkbar i sin helhet, men ikke slik at det skal være mulig å lese bøkene i sin helhet på web eller printe dem ut. Det skal også lenkes fra søkeresultatene til nettbokhandler der bøkene kan kjøpes.

Hvis dette er riktig, mener jeg i utgangspunktet at dette er noe både forfattere og forlag burde omfavne. En slik tjeneste vil skape ny interesse for litteratur, og gjøre det mulig for arbeidene til en mengde ukjente forfattere (som meg) å bli oppdaget av interesserte lesere. Forfatter & blogger Eirik Newth er blant dem som har skrevet kloke ting om dette.

Den amerikanske forleggerforeningen går nå til sak mot Google. Det kan gi en nyttig avklaring av hva de gigantomane herrene i Google egentlig vil med dette. Den norske forleggerforeningen er også bekymret for rettighetssiden av saken, og for kontrollen med bøkene som blir scannet inn. Hvem kontrollererer at Google? Det er i høyeste grad en forståelig bekymring – bare nå ikke bransjen gjør samme tabbe som musikkbransjen, ved å bremse utviklingen av nye markeder og muligheter for forlag og forfattere, i blind frykt for en utvikling som styres av andre og nye krefter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag kom Yelo, den nye søkemotoren til Findexa, selskapet  blant bak annet Gule Sider.  Om ca. en måned lanseres Schibsteds nye søkemotor, og da er den norske søkekrigen i gang for alvor med Google, Eniro, MSN og Yahoo mot et par tunge nykommere.

Førsteinntrykket av Yelo? Tja, det er i det minste annonsefritt, med unntak for lenkene fra søkeresulater til Gule Sider og Telefonkatalogen. Søkeresultatene kommer kjapt, og virker stort sett rimelig relevante. Men en mer grundig evaluering får vi komme tilbake til.  Hva mener du om det nye, norske søket?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vil Microsoft dominere markedet for mediasentre og PC-styrt hjemmeunderholdning, eller er det det plass til andre utfordrere? I går skrev jeg om NRK og deres nye mediesenter for Windows-brukere. I en tid hvor Microsoft er under ild fra flere fronter, med Google som den store utfordreren innefor webtjenester, og Apple innenfor digital livsstil med musikk, bilder og video, er det nyttig å bli minnet om hvilken kraft som fremdeles ligger i Microsofts tilnærmede monopolsituasjon i markedet  for operativsystemer.

Med Windows XP Media Center Edition har Microsoft et produkt som vil  drive salget av PCer designet for plassering i godtfolks TV-stuer, og knytte mange forbrukeres medievaner direkte opp til Windowsplattformen for lang tid fremover. Foreløpig er verken Google Video eller Apples nye Front Row (se bildet over) seriøse utfordrere til Microsofts mediesenter. Goggle video er mest  en søketjeneste for videostrømmer, mens Front Row foreløpig er et mini-mediesenter for bruk på en Mac.

Den dagen Apple lanserer en løsning der et videreutviklet Front Row styrer TV, hjemmekino og annen hjemmeunderholdning via for eksempel en Mac mini , begynner det å likne noe. iPod-suksessen har vist mange Windowsbrukere at Apple lager svært brukervennlige og veldesignede produkter, og mange vil nok kunne la seg friste av en Apple-løsning for TV-stua. Men det begyner å haste for Steve Jobs & co. Oppturen selskapet har hatt med iPod og iTunes er ikke fullt så mye verdt den dagen det står en PC med Windows MediaCenter i de tusen hjem.

Hva tror du: Blir Windows standarden for mediesenter og HTPC (Home Theater PC) i de tusen hjem, eller kan Apple, Sony, Google eller andre utfordre giganten i Redmond?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Google og Microsoft møtes i retten for å krangle om en tidligere ansatt, melder News.com. Men kjeklingen om Kai Fu-Lee, som skal lede Googles virksomhet i Kina, er bare toppen av et grandiost isfjell. I virkeligheten handler den økende fiendskapen mellom Google og Microsoft om kampen om verdensherredømmet i IT-industrien, intet mindre. I Microsoft-hovedkvarteret ser man nemlig oppokomlingene i Google som den største trusselen mot selskapets dominans. Ikke Apple, ikke Linux, ikke åpen kildekode-bevegelsen. Det finnes riktig nok dem, som den respekterte teknologikommentatoren Robert X. Cringely, som mener at det er Apple-sjef Steve Jobs som til slutt vil vippe sin gamle arvefiende Bill Gates av tronen. Få ting ville glede meg mer, men i en stadig mer web-orientert verden er ikke operativsystemene så viktige lenger. Mer og mer av det vi gjør foran PCen, skjer på nettet. Da er det den som styrer brukernes nettvaner som ruler planeten. Og se bare her hva Google allerede har lansert av nettbaserte produkter og tjenester ved siden av søkemotoren! Ikke rart herrene Bill Gates og Steve Ballmer skjelver en smule i khakibuksene m/ oppbrett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende