Det har vært kjent en stund at Google har storstilte planer om å digitalisere verdenslittteraturen, dvs. scanne inn og gjøre alle bøker som er utgitt på planeten søkbare på web gjennom Google Print. Da burde det ikke komme som noen overraskelse at dette også omfatter norske bøker, men i dag skriver Dagens Næringsliv at Erlend Loes «Naiv. Super.» i engelsk utgave er først ute.
Jeg har selv skrevet noen bøker, og som forfatter er jeg litt usikker på hva jeg skal mene om Googles prosjekt. Google sier, så vidt jeg har forstått dem, at bare bøker der opphavsretten er gått ut på dato (en idé de har hentet fra Gutenberg-prosjektet, som har eksistert helt siden 1971) skal legges ut i sin helhet. Resten av verdenslitteraturen skal være søkbar i sin helhet, men ikke slik at det skal være mulig å lese bøkene i sin helhet på web eller printe dem ut. Det skal også lenkes fra søkeresultatene til nettbokhandler der bøkene kan kjøpes.
Hvis dette er riktig, mener jeg i utgangspunktet at dette er noe både forfattere og forlag burde omfavne. En slik tjeneste vil skape ny interesse for litteratur, og gjøre det mulig for arbeidene til en mengde ukjente forfattere (som meg) å bli oppdaget av interesserte lesere. Forfatter & blogger Eirik Newth er blant dem som har skrevet kloke ting om dette.
Den amerikanske forleggerforeningen går nå til sak mot Google. Det kan gi en nyttig avklaring av hva de gigantomane herrene i Google egentlig vil med dette. Den norske forleggerforeningen er også bekymret for rettighetssiden av saken, og for kontrollen med bøkene som blir scannet inn. Hvem kontrollererer at Google? Det er i høyeste grad en forståelig bekymring – bare nå ikke bransjen gjør samme tabbe som musikkbransjen, ved å bremse utviklingen av nye markeder og muligheter for forlag og forfattere, i blind frykt for en utvikling som styres av andre og nye krefter.