Måten vi mennesker snakker med datamaskiner på har vært grunnleggende uforandret siden Apple lanserte det grafiske brukergrensesnittet på 1980-tallet. Men snart kan det være revolusjon på gang.
Så du Steven Spielbergs film Minority Report med Tom Cruise i hovedrollen? I flere scener i filmen betjener John Anderton (Cruise) en kompleks datamaskin med en slags holografisk skjerm, der objekter flyttes og manipuleres ved hjelp av håndbevegelser i lufta.
Nå kan et brukergrensenitt med flere likheter med Spielbergs fremtidsvisjon være like om hjørnet. En gruppe forskerer ved New York University (NYU) har utviklet et grensesnitt for berøringsskjermer som blant annet lar brukerne manipulerere flere objekter samtidig. De kaller det Multi-Touch Interaction Research.

Du skjønner ikke helt hvor spennende teknologien til forskerne på NYU er før du ser en video av forsøkene med det nye grensesnittet (videoen ligger også hos NYU, men de sliter med kapasiteten). Særlig litt ut i filmsnutten ser du hva dette kan bety for ditt og mitt daglige liv foran datamaskinen.
OK, systemet bruker ikke holografi og andre trylletriks. Men selv med en mer konvensjonell (alt er relativt) berøringsskjerm, er dette uhyre fascinerende teknologi. Systemet kjører på Mac OSX, og enkelte setter forskningen i forbindelse med en serie patenter Apple har sikret seg for bruk av berøringsskjermer.
Hvorfor dette er så stort?
Jo. Datamaskinenes brukergrensnitt har grunnleggende sett vært det samme siden Apple lanserte det grafiske brukergrensenittet med mapper, skrivebordsmetafor og pek-og-klikk-funksjonalitet på de første Macintosh-maskinene på første halvdel av 1980-tallet.
Apples løsning var igjen basert på arbeid gjort ved Xerox Palo Alto Research Center på 1970-tallet. Etterhvert kom Windows, nye versjoner av Mac OS, og en rekke andre forsøk i samme gate. Men alt var basert på samme grunnidé. Med andre ord betjener vi dagens datamaskiner med et grensenitt som har vært grunnleggende uforandret i omlag 30 år. Det er blitt raskere, smartere og penere å se på – men måten vi snakker med datamaskinen på er den samme.
Fremtidens datamaskiner trenger et mer brukervennlig, intuitivt og fleksibelt brukergrensenitt. Svaret kan ligge i arbeidet til forskerne ved NYU.

